Marianne J. Bjerkman er et navn alle stikkeglade med en forkjælighet for retro barneklær bør feste seg ved. Den talentfulle strikkedesigneren fra Halden har allerede gjort seg bemerket i strikkeverden med sine flotte designs, og flere av dem finner du her. Vi i Strikkemagasinet synes derfor det er på høy tid at dere blir litt bedre kjent med den unge designsspiren.
Norske strikkere har falt hodestups for Marianne J. Bjerkmans lekre designs, og særlig Snøløvegenseren og -jakken er populære. Fellesnevneren er søt og stilren strikkedesign for de små. Woolspire har snakket med den norske strikkedesigneren, småbarnsmoren og produktutvikleren av godteri. En ting er sikkert – her på kontoret er det bred enighet om at hennes designs er rent sukkertøy for øyet.
Hva gjør du når du ikke strikker?
– For de som følger med på Instagram kan det jo virke som om jeg ikke driver med annet enn strikking, men det gjør jeg jo selvfølgelig. Jeg er småbarnsmor og kone, og som de fleste andre strikkere har jeg også en helt vanlig jobb. Ja, i hvert fall nesten. For fire år siden fullførte jeg en mastergrad i matvitenskap, og i dag jobber jeg som produktutvikler for Den lille Nøttefabrikken, og som utvikler av Brynild drops og kjærlighet på pinne. Her stortrives jeg, og føler meg heldig som får bruke mine kreative sider også på jobb. Og med arbeidsplass på en fabrikk hvor det produseres sjokolade, godteri og nøtter blir det mye godterispising – men kun profesjonell godterispising selvfølgelig, forteller Marianne Bjerkman.
Hva betyr strikking for deg?
– For meg er strikking en stor lidenskap, samt hobby og kos. Det er en måte å få utløp for kreativ energi på, og til å skape noe vakkert og nyttig til de jeg er glad i – eller en sjelden gang også til meg selv. Jeg føler også at det å strikke til andre er en måte å vise omsorg og kjærlighet på. Det er jo i de fleste tilfeller menneskene man er aller mest glad i som er mottakere av plaggene jeg lager.
– Som selvutnevnt strikkenerd filosoferer jeg faktisk ofte rundt dette med strikking. Det er noe litt magisk over hvordan en eneste lang tråd kan bli til en rekke fantastiske plagg kun ved hjelp av en hel masse løkker! Jeg har tidligere også sydd en del, både barneklær- og faktisk også min egen brudekjole, men todimensjonalt stoff måler seg ikke med strikketeknikken hvor man kan jobbe i alle dimensjoner og så godt som uten søm, legger Bjerkman til.
Hvordan lærte du å strikke?
– Mine aller første masker lærte jeg nok ganske tidlig av moren min, som også vet å hygge seg med litt strikking av og til. Men det var først da jeg hadde fylt knappe tjue og mine venninner fikk sine første barn at den store interessen begynte å melde seg. Jeg brukte både nettet og gamle strikkebøker for å lærte meg å strikke, og smått om sen begynte jeg å få dreisen på det. Jeg tror absolutt alle kan lære seg å strikke om man vil. De viktigste ingrediensene for å bli en dyktig strikker tror jeg er en god porsjon tålmodighet og selvtillit. Man må tåle at de første plaggene tar litt tid og ikke blir helt perfekte, og så må man ha tro på seg selv og sine egne ferdigheter.
Har du noen strikke-minner fra barndommen?
– Min farmor var en fantastisk strikker, og strikket bestandig. Helst sokker på sine eldre dager, men hun holdt sin familie – først 4 sønner og siden 9 barnebarn – med Mariusgensere, kofter og tilbehør i mange år. Men selv om hun strikket de mest fantastiske ting var hun en sparsom og fornuftig dame, og valgte derfor ofte de litt mer økonomiske og slitesterke garntypene. Og for en sart barnekropp kan det fort bety stikking og kløe, og jeg husker godt at jeg hadde raseriutbrudd for å slippe hjemmestrikken. Siden dengang har heldigvis garnutvalget blitt mye bredere, og ny teknologi og kjennskap til fibersorter har gjort det mulig å produsere lette, kløfrie garntyper i de nydeligste farger. I dag er vi jo kanskje i noe større grad opptatt av det unike og eksklusive, og en litt romsligere økonomi gjør at vi gjerne velger noe nytt og spennende selv om det koster litt mer.
Hva fikk deg til å begynne med å lage egne designs?
– Jeg har alltid vært glad i å utfolde meg kreativt, og jeg har ofte syntes det har vært litt vanskelig å skulle holde meg 100 prosent til oppskriften. Men først og fremst er det nok guttene mine som har inspirert meg til å designe egne plagg. Kjedebutikkenes utvalg av gutteklær er ofte litt uinspirerende, men guttemammaers ønske om å kle opp poden er nok like stort som hos jentemammaer. Når man designer selv, velger farge, snitt og passform, har man jo fordelen av å kunne få tingene nøyaktig slik man ønsker. I tillegg ligger det en stor tilfredsstillelse i det å kunne få en idé og så sette den ut i livet.
– Min stil er nok en god blanding av det klassiske og det moderne, og noen ganger en dæsj 70-tall. Jeg er svært glad i farger og mønsterstrikk, og er opptatt av at det skal være en god strikkeopplevelse i alle ledd – gøy å planlegge og velge garn, gøy å strikke og gøy å kle(s) opp med. Jeg ønsker at mønstrene jeg lager skal bære preg av min egen lidenskap for garn og pinner, og jeg håper min egen entusiasme smitter litt over på de som leser og produserer etter mønstrene mine. Det er jo tross alt de som gjør hele jobben! Jeg blir så utrolig glad og ydmyk for at noen der ute har lyst til å bruke verdifulle strikketimer på modellene jeg designer og skriver ned, og retter en stor takk de som støtter mønsterutviklingen min ved å kjøpe mønstrene mine. Ikke minst vil jeg takke til de flinke damene som stiller opp med teststrikk og dyktige hoder, uten dem ville det vært vanskelig å kvalitetssikre arbeidet.
Hvordan går du fram når du skal designe noe nytt?
– For meg begynner det så og si alltid med en idé, og ikke med et ønske om å utvikle en bestemt type plagg. Det kan være idé til en detalj som for eksempel en lomme, eller et mønster, og så jobber jeg videre for å finne ut hvordan detaljene kan bygges inn i et funksjonelt og helhetlig plagg. Jeg henter mye inspirasjon fra eldre strikkelitteratur og barnemote generelt, og fra utallige dyktige strikkere på Instagram. Inspirasjon til fargekombinasjoner kan komme hvor som helst fra – kanskje en pose med drops, et trafikkskilt eller fra en skogstur. Akkurat nå er jeg jo så heldig å ha mine egne små modeller i rett størrelse for barneplagg. Slik blir prototypene utviklet og testet slik at jeg kan se at ideen fungerer i praksis før det blir et ordentlig mønster ut av det. Naturlig nok blir det fort en del ‘gutteplagg’, ettersom jeg jo er guttemamma. Men heldigvis er veien fra ‘gutteplagg’ til ‘jenteplagg’ ganske kort, ofte handler det bare om fargevalg eller om ørsmå detaljer som knapper og picotkanter. Jeg håper og tror at det meste jeg designer ikke låser seg til et bestemt kjønn.
Har du et favoritt design?
– Av de mønstrene som er utgitt til nå, er det nok Olasshortsen som er favoritten. For meg gjør utgjør de store lommene som strikkes inn på rundpinnen den store forskjellen – både hva angår strikkeopplevelsen og utseendet på det ferdige plagget. I skrivende stund er jeg og de flinke teststrikkerne mine i ferd med å ferdigstille Snøløvgenseren og -jakken til barn, og siden jeg holder på med mitt 13. (!) plagg med dette mønsteret, så må den nok også tas med som en av mine personlige favoritter.
En enkel, litt baggy seleshorts i perlestrikk med store knapper og behagelig passform. Du finner oppskriften her.
Har du et favoritt garn og en foretrukket pinnestørrelse?
Jeg foretrekker definitivt garn med strikkefasthet 22 masker og pinnestørrelse 3,5. Det er passe tykke pinner til at strikkingen går fort, og passe tynt garn til at man får et anvendelig plagg ut av det, og til at det er behagelig å strikke med. I tillegg finnes det også et endeløst utvalg av garnsorter og farger i denne kategorien, og det er selvfølgelig et stort pluss. Når det gjelder garnkvaliteter, er det ofte type plagg og bruksområde som avgjør garnvalget. Men jeg må jo innrømme at merinoull og alpakka står høyt på listen over foretrukne kvaliteter – både fordi det gir nydelige og komfortable plagg, men også fordi det er godt å strikke med og ofte kommer i et bredt utvalg av farger. Jeg har også gitt naturullen flere sjanser, og den kan fungere godt til plagg som ikke skal ligge rett mot huden og som trenger slitestyrke, for eksempel bukser. Men det passer ikke så godt til ‘ullpyser’ – sånn som barn av og til kan være, og fingrene mine er ikke spesielt begeistret for det tider trå garnet. Men heldigvis finnes det et garn for alle!
Hva er planene framover?
Jeg liker å ta tingene litt som de kommer. Siden strikking og mønsterdesign er hobbyen min er det viktig for meg at det skal være gøy og avslappende – et pusterom i en ellers travel hverdag. Jeg håper å kunne fortsette å designe og strikke, men alt avhenger jo selvfølgelig av at landets flinke strikkere liker det jeg lager.
